-----------------------------

Oversikt over nyttige lenker


Vår historie


Har du spørsmål,
kan du kontakte meg her

-----------------------------

LÅRBENSHODET

Hva er Calvé-Legg-Perthes (CLP) sykdom?
CLP er en sjelden barnehoftelidelse som rammer anslagsvis 1:1200 barn.
Av alle disse barna regner man med at 80 % er gutter. Mens medfødt hofteleddsdysplasi forekommer hyppigst hos jenter, opptrer CLP altså 4 ganger hyppigere hos gutter enn hos jenter. Det vanligste er at barnet får sykdommen i en av hoftene men ca 10 % av alle som får diagnosen utvikler sykdommen i begge hofter.

Sykdommen kan starte på forskjellige tidspunkt i de to hoftene. Barna er gjennomsnittlig 5 -7 år når diagnosen stilles, men spredningen sies å være i aldersspennet 2 -12 år. CLP skyldes nedsatt blodtilførsel til lårbenshodet.
Dette fører til at bencellene dør og på et røntgenbilde vil de se ut som en oppløsning av benstrukturen i lårbenshodet. Selv om man vet hva som skjer vet man ikke hvorfor sykdommen oppstår.
På bildene under ser vi at lårhalshodet på høyre side er deformert og avflatet:

    

Man pleier å dele opp selve sykdomsprosessen i 4 faser. Vanligvis pleier man å si at fase 1 tar 6-12 måneder, fase 2 tar rundt et år eller mer og fase 3 og 4 kan vare i flere år.
Betegnelsen Calvé-Legg-Perthes (CLP) blir i Norge brukt som betegnelse på denne sykdommen.

I internasjonal litteratur kan man finne sykdommen omtalt som Legg-Calvé-Perthes disease (LCPD) eller Perthes disease. Det var ortopedene Jaques Calvé fra Berck i Frankrike, Arthur T. Legg fra Boston USA og George Perthes fra Tubingen i Tyskland som alle sies å ha beskrevet sykdommen i 1910. Andre ord som finnes brukt på sykdommen i litteraturen er også coxa plana, osteocondritis, serøs koksitt.
Det finnes mange klassifiseringssystemer for CLP. De mest vanlige er Caterall klassifisering, Salter - Thomson klassifisering og Herring klassifisering. Dette kan du lese mer om i litteraturen som er lenket til denne siden.

Hvordan er symptomene på CLP?
De vanligste symptomene sees ved at barnet halter, klager over smerter i kne/lyske uten at dette kan forklares ut fra en nylig skade fra fall etc.
Små barn kan ofte ikke helt forklare helt presist hvor det gjør vondt.
Hvis barnet klager over smerter kun i kne skal det tas røntgen av hofter også. Smertene kan variere fra dag til dag og noen barn har mer smerter etter fysisk aktivitet, andre har mer mest smerter om natten. Noen barn kan gå igjennom hele sykdomsprosessen uten symptomer. Noen tilfeller har ingen symptomer og blir tilfeldig oppdaget fordi barnet har skadet seg og av den grunn blitt henvist til røntgen.

Hvis barnet ditt har disse symptomene bør du kontakte en barnelege/lege og be om å få en henvisning til røntgen og barneortoped. Røntgen, MR (magnetic resonance imaging) og scientigrafi er viktige diagnostiske hjelpemidler.
I tillegg vil ortopeden måle bevegeligheten i barnets hofte. Dette gjøres klinisk (dvs ortopeden tøyer/strekker/bøyer benet utover/innover/bakover/forover og sammenlikner med den friske siden.
En vanlig konsekvens av sykdommen er at barnet får redusert bevegelighet i hoften, (spesielt innadrotasjon og ekstensjon med smerter i ytterstillinger)derfor er kontakt med fysioterapeut veldig viktig. En fysioterapeut vil også kunne måle bevegeligheten i hoften.

Hvorfor får noen barn CLP?
Det finnes ingen klar årsak til at noen barn får sykdommen. Ved studier av større grupper barn med CLP, har man funnet enkelte fellestrekk. For det første er det en familiær disposisjon (flere tilfeller av CLP i samme familie) uten at man dermed kan konkludere med at sykdommen er arvelig. Det er også etniske forskjeller i forekomsten (sykdommen sees oftere hos asiatere, eskimoer og hvite med en lavere forekomst hos Australske aborginer, polynesiere og afrikanere).
Hvorfor det er slik er det lite entydig litteratur på. Det er også flere studier som ser etter sammenheng mellom passiv røyking og CLP uten at det finnes helt entydige resultater fra denne forskningen.

Mange foreldre leter etter grunner til at barnet har fått CLP i sin egen hverdag, slik som at barnet falt i skibakken, datt av sykkel, skled på isen m.m.
Mange foreldre sliter med skyldfølelse for at de ikke passet på barnet i skibakken, på sykkelturen osv. Det er viktig å presisere at det er ingenting som tyder på at CLP skyldes slike skader. CLP kan ikke forebygges eller kureres men man kan minimalisere skadevirkningene i hofteleddet gjennom tilpasset behandling.

Hvordan behandles CLP?
Det finnes ingen behandling som kan kurere selve sykdommen som sådan!
Målet for all behandling er å forhindre derformering av det bløte lårhalshodet, redusere irritasjon i hoften, opprettholde/bedre bevegelighet i hoften, hindre at lårhalshodet sklir ut av hofteskålen og øke muligheten for at det nye lårhalshodet formes best mulig inne i hofteskålen.
Når barnet er diagnostisert vil behandlingen oftest i første omgang være å vente å se i kombinasjon med fysioterapi, avhengig av hvor stor del av lårhalshodet som er angrepet. Dette kan være veldig frustrerende for foreldre!
Men mange barn kan gå igjennom hele sykdomsprosessen uten smerter og uten annen behandling enn fysioterapi; legene er derfor forsiktige med å anvende mer aktive behandlinger som strekk, skinner, gipsform og operasjon uten at det er helt nødvendig. Man ønsker ikke å påføre barnet ubehag dersom det ikke er nødvendig. Foreldre blir derfor ofte bedt om å ha is i magen.
Den vanligste behandlingen skjer ved at barnet, når det er diagnostisert, blir nøye fulgt opp av en barneortoped. Dette kan skje hver 2, hver 3 måned, hver 4 måned, avhengig av hvor i sykdomsprosessen barnet er. Røntgenbildene vil vise hvor mye av lårhalshodet som er affisert og kliniske undersøkelser vil vise i hvilken grad bevegeligheten i hoften er endret. Sykdomsbildet følges nøye og behandlingsstrategier vurderes hele tiden i forhold til dette.
Det viktigste i denne del av prosessen er at lårhalshodet holdes godt inne i hofteskålen.

Eksempler på mulige behandlingsstrategier i den aktive fasen
Fysioterapi er en behandlingsform som tar sikte på å øke eller opprettholde bevegeligheten i hoften.
Dette kan gjøres på mange måter, og du bør spørre om et tilpasset treningsprogram som dere kan bruke hjemme i tillegg til trening hos fysioterapeut. Svømming anbefales som god trening som ikke belaster unødvendig.
Noen fysioterapeuter arrangerer spesielle svømmegrupper for barn med hoftelidelser.
Noen barn blir bedt om å bruke krykker eventuelt rullestol. Dette for å avlaste hofteleddet, - dette kan motvirke smerter. Noen ganger kan det bli nødvendig å legge benet i strekk. Dette gjøres vanligvis på sykehus. Barnet ligger i en seng med begge bena i et strekk som får en viss vektbelastning. Dette gjøres for å redusere smerte og for å holde leddet i ro.

Andre behandlingsformer kan være skinner. Dette kan du lese mer om i litteraturen som er lenket til siden.
Dersom man ser at lårhalshodet er så avflatet at det står i fare for å skli ut av hofteskålen anbefales gjerne kirurgiske inngrep. Målet for et slikt inngrep er å plassere lårhalshodet inn i hofteskålen igjen. Dette gjøres ved hjelp av operasjonsprosedyrer som kalles osteotomier. Det finnes mange ulike osteotomiprosedyrer.
Dette kan du lese mer om i litteraturen som er foreslått på denne siden.

Gode råd til dere som har et barn med CLP
- CLP er ikke en livstruende sykdom men det er en livsforandrende sykdom. Det innebærer at livet i en familie forandres i en periode.

- Når dere skal til kontroll hos ortoped er det lurt å skrive ned alle spørsmål som du har på forhånd.
Det er så lett å glemme ting du lurer på!

- Det er lurt å informere skole og barnehage om sykdommen. Lag en skriftlig informasjon der det står tydelig hva som feiler barnet.

- Sørg for å få kontakt med hjelpeapparat i kommunen (fysioterapeut, ergo-terapeut) tidlig.
Skaff deg mest mulig informasjon om sykdommen

Oversikt over nyttige lenker